
SACARIAS leverer varene med låten "Man In The Mirror". Det er en følelsesladet kraftpakke som like gjerne kunne ligget helt øverst på topplistene. Låten har et organisk og smakfullt lydbilde, en stemme som bærer både sårbarhet og styrke, og en tekst som river litt i brystet. Låten starter nært, nesten som en indre samtale, før den eksploderer i et refreng som både er fengende og dypt ærlig. "Man In The Mirror" handler om kampen mot egne tanker. Den stemmen som hvisker at du ikke er bra nok, ikke sterk nok, ikke verdt det. SACARIAS gir denne stemmen et ærlig oppgjør og inviterer oss inn i et univers der sårbarhet får være vakkert. Produksjonen sitter som et skudd. Det er tight, velbygd og samtidig varmt og menneskelig. Her er det ingen overflødig pynt. Bare ren, ektefølt popmusikk som treffer. SACARIAS viser igjen hvorfor han er en artist å følge med på!
puls. anbefaler på det sterkeste!

Synne Sørgjerd har landet sitt første album, og det treffer hardt, nært og sjarmerende. "Jeg går ned med dette skipet" føles like mye som et følelsesutbrudd som et velprodusert popalbum. Dette er Synne på sitt mest ærlige. Hun er reflektert, vittig og full av girlboss-energi, midt i sammenbruddet. Hun har virkelig funnet sitt sound, og det kler henne perfekt. Albumet handler om desperasjonen etter å bli noen andre etter et brudd. Om å bytte identitet, svømme mot strømmen og til slutt la seg trekke ned med stil. Låtene er fulle av humor, selvinnsikt og små stikk til eksen(e), men de handler minst like mye om hvem Synne er blitt i etterkant. For hvem er man, når man ikke lenger må holde tilbake de delene av seg selv noen andre ikke likte? Produksjonen er tight, melodiene er sterke og tekstene er smarte. Det er pop med nerve og brodd, og det hele oser av en selvsikkerhet som bare kommer når man har falt veldig hardt og reist seg igjen. "Jeg går ned med dette skipet" er et portrett av en kunstner som tør å drite seg ut, føle for mye og si det høyt. 
Synne går kanskje ned med skipet, men dette er et skip man gladelig synker med. For sjeldent har undergangen hørtes så bra ut.
puls. anbefaler på det sterkeste!

Drea maler et nattlig bilde av uro og tomhet på sin nye singel "Creeps". Med en stemning som føles som søvnløse netter i svette laken, slipper hun en låt som både føles rå og vakker. Som en mørk glitrende alt-pop-ballade med hjertet utenpå kroppen. Det er som om hele verden står stille, men alt har endret seg. Soundet er minimalistisk og intenst, med en produksjon som svever mellom melankoli og desperasjon. "Creeps" starter som en hviskende dagbok og bygger seg sakte opp med pulserende synther og Dreas nære, ærlige vokal. Teksten balanserer mellom stille smerte og kontrollert raseri. Det er direkte, desperat og helt ekte. En låt for deg som kjenner på følelsen av å miste fotfestet men likevel fortsetter å gå.
puls. anbefaler på det sterkeste!